Styrets beretning

Styrets sammensetning

Pensjonstrygden for sjømenn har et styre på fem medlemmer, hvorav tre er kvinner. Styrets medlemmer med personlige varamedlemmer oppnevnes av Arbeids- og sosialdepartementet for fire år om gangen, senest for perioden 1.5.2020–30.04.2024.

To medlemmer med varamedlemmer oppnevnes etter forslag fra arbeidstakernes organisasjoner, og to medlemmer med varamedlemmer oppnevnes etter forslag fra rederienes organisasjoner. Det femte medlemmet er styrets leder, som utpekes av ASD.

Pensjonstrygdens daglige leder er direktør Geir Bø. Daglig leder har rett og plikt til å delta i styremøtene, men har ikke stemmerett.

Styrets oppgaver

Styret leder Pensjonstrygden for sjømenn i samsvar med lov av 3. desember 1948 om pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs.

Styret har ansvar for å utvikle den overordnede strategien for virksomheten. Styret har også det overordnede ansvaret for driften innenfor de rammene som er trukket opp av departementet når det gjelder formål, innhold og former for virksomhetsutøvelse.

Styrets oppgaver er blant annet å godkjenne virksomhetsplan og budsjett, legge frem årsrapport og årsregnskap og sørge for at ordningens ressurser forvaltes på en forsvarlig måte.

I styreinstruksen er det også bestemmelser om styrets forhold til departementet og virksomhetens daglige leder.

Oppgaver og rammeverk

Pensjonstrygden for sjømenn er en egen lovbestemt pensjonsordning som ble vedtatt 3.12.1948, og som hører administrativt inn under Arbeids- og sosialdepartementet.

Administrasjonen av ordningen er lokalisert i Oslo og har som hovedoppgave å innkreve premie, ivareta og forvalte opptjente rettigheter, utbetale sjømannspensjon til alle berettigede til rett tid, informere og veilede arbeidsgivere og arbeidstakere til sjøs samt forvalte ordningens fondsmidler på en betryggende og god måte.

Årets resultater/økonomi

Samlede premieinntekter og tilskudd i 2020 utgjorde 1096 mill. kroner, mot 1059 mill. kroner foregående år. Årsaken til stigningen i inntektene  er endringer i sammensetningen av medlemsmassen med større innslag av høytlønnede medlemmer innen offshoresegmentet. Ordningen får et fast tilskudd fra staten på 8 mill. kroner samt et tilskudd til å dekke et krigsfartstillegg. Samlet tilskudd er nedadgående og utgjorde i 2020 35 mill. kroner, mot 40 mill. kroner året før.

Totale kostnader for 2020 utgjorde 1 032 mill. kroner, som er noe over nivået i 2019.

Inntekter fra finansielle investeringer var 13 mill. kroner i 2020. Dette er en økning sammenliknet med året før, som følge av økt avkastning i rentemarkedet.

Markedsverdien på verdipapirporteføljen var 283 mill. kroner pr. 31.12.2020.

Årsresultatet for 2020 ble 76,5 mill. kroner. Samlet egenkapital pr. 31.12.2020 var 349 mill. kroner.

Sikkerhet og beredskap

Det utføres årlige risikovurderinger og gjennomføres tiltak knyttet til kjente sårbarheter. PTS har et kriseplanverk som knytter hendelseshåndteringsbeskrivelser til de identifiserte typer hendelser som kan ramme virksomheten. De siste årene har det vært flere beredskapsøvelser. Øvelsene er blitt evaluert, og korrigerende tiltak har blitt gjort. Dette har vært lærerikt og utviklende for hele organisasjonen.

I forbindelse med nedstengingen av Norge i mars fikk virksomheten testet sin beredskap i en reell situasjon. Tiltakskort og hendelseshåndteringsbeskrivelser for håndtering av pandemi/epidemi ble benyttet. PTS fikk raskt på plass tiltak for å unngå smitte og smittespredning. Syketilfeller knyttet til koronaviruset har vært unngått, og PTS har lykkes med å opprettholde tilfredsstillende drift og produksjon og samtidig utført planlagt utviklingsarbeid.

PTS har systemer og rutiner for å sikre at behandling av personopplysninger er i samsvar med personopplysningsloven, og igangsetter tiltak der det er nødvendig ut fra en risikovurdering. Det er ikke avdekket avvik i 2020.

Virksomheten har en risikobasert tilnærming til endringer i trusselbildet, konkrete sikkerhetshendelser i offentlige og private virksomheter og uønskede hendelser i egen virksomhet og der PTS er avhengig av digitale systemer i andre etater og virksomheter. I forbindelse med implementering av «Lov om pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs» har PTS gjennomført sikkerhetstester av IT-sikkerheten.

Sikkerhet i arbeidsprosesser, digitale systemer, infrastruktur og kultur er områder virksomheten er kontinuerlig oppmerksom på. Styret vurderer at PTS oppnår en god helhetlig sikkerhet i digitale verdikjeder, og at den iboende risikoen i virksomheten er moderat.

Styrets arbeid i 2020

Styret har hatt fire møter i 2020. I tillegg har styrets leder deltatt i de faste etatsstyringsmøtene med Arbeids- og sosialdepartementet.

På hvert styremøte behandles virksomhetens økonomistyring, ordningens økonomi, utviklingstrekk og måloppnåelse sett opp mot de kravene som virksomheten er underlagt. De senere årene har sårbarhetsanalyse vært en viktig del av økonomirapporteringen. Analysen viser hvor stor reduksjon av medlemsmassen ordningen kan tåle før statsgarantien utløses.

I 2020 har styret lagt særlig vekt på oppfølging av tiltak for å sikre ordinær drift under pandemien og sårbarhetsanalyser av ordningens økonomi. Videre har ferdigstillelsen av lovendringsprosjektet «Bølgen» og fondsforvaltningen vært sentrale temaer. På hvert styremøte har rådgivere og analytikere fra Grieg Investor deltatt for å presentere situasjonen i markedet generelt og for å forklare hvordan dette har hatt betydning for PTS’ verdipapirportefølje.

Organisasjonen

PTS har som mål å ha kompetente og endringsdyktige ledere og medarbeidere som bidrar til at organisasjonens mål nås.

Ved utgangen av 2020 hadde PTS 23 ansatte. Gjennomsnittsalderen var 50,2 år.

Høsten 2020 ble det gjennomført en organisasjonsendring med bakgrunn i behovet for en mer hensiktsmessig og effektiv organisering av en liten virksomhet, og for å redusere sårbarheten når det gjelder kompetanse og kapasitet. PTS er pr. 1. november 2020 organisert i 3 linjeavdelinger mot tidligere 5.

Sykefraværet i 2020 var totalt på 7,1 % mot 4,2 % i 2019. Ingen av sykefraværene har imidlertid vært relatert til koronasmitte/-sykdom. Det egenmeldte fraværet var lavere i 2020, med 1,4 % mot 2,6 % i 2019. Det legemeldte fraværet var derimot betydelig høyere, med 5,7 % mot 1,6 % i fjor. Økningen i det legemeldte fraværet skyldes noen tilfeller av langtidsfravær som har gitt et prosentvis høyere utslag i en liten virksomhet enn omfanget av fraværet skulle tilsi (et sykefravær utgjør i overkant av 4 %).

Det legges stor vekt på å opprettholde et godt og inkluderende arbeidsmiljø, og det jobbes kontinuerlig med å forebygge og redusere sykefraværet gjennom tett oppfølging av den enkelte og tilrettelegging av både arbeidet og arbeidsplassen. Det har vi også gjort under koronapandemien. Det er lagt spesielt vekt på å ivareta det psykososiale arbeidsmiljøet og opprettholde en nær tilknytning til arbeidsplassen gjennom hyppige digitale arbeids- og informasjonsmøter på alle nivåer i virksomheten.

Det har ikke forekommet noen arbeidsulykker i løpet av året.

De ansatte har høy formal- og realkompetanse, og kompetansesituasjonen vurderes som god på alle områder i virksomheten. Det legges stor vekt på å gi alle ansatte utviklingsmuligheter gjennom i størst mulig grad å bruke interne ressurser i prosjekt- og utviklingsoppgaver.

I 2020 har det vært planlagt færre kompetansetiltak på grunn av arbeidet med implementeringen av siste del av lovendringsprosjektet. Det har vært lagt stor vekt på å sikre at virksomheten har hatt tilstrekkelig med prosjekt- og testressurser og samtidig vært godt kvalifisert for å håndtere den nye pensjonsordningen. Gjennom det kontinuerlige arbeidet med videreutvikling av portalløsningene er den digitale kompetansen og bevisstheten rundt informasjonssikkerhet betydelig styrket.

 

Redegjørelse for arbeidet med likestilling

1. Tilstand for kjønnslikestilling

Ved utgangen av 2020 var antallet kvinner i virksomheten 14 og utgjorde 61%. I ledergruppen er andelen kvinner 60 %.

Det er ingen midlertidige ansatte. Antallet som jobber deltid, er svært liten (under 10 %) og er likt fordelt mellom kvinner og menn. Det er ingen ufrivillig deltid. Antall uker foreldrepermisjon i 2020 var 16.

Det gjennomføres årlig kartlegging av tilstanden for kjønnslikestilling i virksomheten i forbindelse med bidrag til likestillingsredegjørelsen til Prop. 1 S. Siste redegjørelse ble utarbeidet 2./3. kvartal 2020, for 2019. Det er ikke avdekket forskjeller i menns og kvinners lønn på noen områder i virksomheten.

2. Arbeidet for likestilling og mot diskriminering 

Retningslinjer for arbeidet med likestilling og mangfold er forankret i virksomhetens lønns- og personalpolitikk, og hensynet til likestilling og ikke-diskriminering er godt innarbeidet i rutiner og retningslinjer.

HR foretar årlig en undersøkelse av risiko for diskriminering og hindre for likestilling. Denne gjennomgås med de tillitsvalgte. I en liten virksomhet med få ansatte er forholdene relativt oversiktlige og enkle å kartlegge. Den årlige undersøkelsen har ikke avdekket kjønnsbaserte ulikheter verken når det gjelder lønn eller andre forhold. Det er heller ikke kommet frem områder med utfordringer knyttet til kjønn eller diskriminering i medarbeiderundersøkelsen eller på andre måter. Det er derfor ikke gjennomført eller planlagt særskilte tiltak utover det som følger av retningslinjene og rutinene på personalområdet.

Påvirkning på ytre miljø

PTS har systemer for å skille oppsamling av avfallstypene papir, restavfall, glass og metall, plast, lysrør, batterier og toner til kopimaskin. Det er innført kildesortering for å redusere mengden restavfall.

Det benyttes fjernvarme, og energiforbruket i kontorlokalene begrenses ved at alle lys slukkes når lokalene forlates om kvelden, og ved at temperaturen senkes i helger.

Antall reiser ligger på et minimum og begrenser seg hovedsakelig til de turene som er nødvendige for PTS’ informasjonsvirksomhet. Det anslås å dreie seg om fem–ti turer i løpet av et gjennomsnittsår. I 2020 har det ikke vært gjennomført reiser.

PTS velger fyrtårnsertifiserte produkter og andre miljøvennlige alternativer så langt det er mulig.

Pensjonstrygdens fond

Pensjonstrygdens reguleringsfond forvaltes av styret etter Lov om pensjonstrygd for sjømenn § 14 og etter reglement fastsatt sist ved kongelig resolusjon av 3.11.1995, godkjent ved Stortingets vedtak av 12.12.1995.

Stortinget vedtok 18. desember 2020, med virkningsdato 1. januar 2021, en lovendring som gir styret ansvar for å fastsette et nytt reglement for fondsforvaltningen i PTS tilpasset reglene for pensjonsforetak, så langt det passer.

Kapitalforvaltningen ledes av en investeringskomite i PTS på mandat fra styret. Investeringskomiteen ledes av direktøren i PTS. PTS bruker ekstern forvaltning og får bistand fra eksterne konsulenter fra Grieg Investor til å velge ut forvalterne og overvåke disse løpende. Grieg Investor utfører også rapporteringen.

Pr. 31.12.2020 var reguleringsfondet på 349 mill. kroner, hvorav 283 mill. kroner er plassert i verdipapirfond. Fondet er forvaltet slik at det ligger innenfor rammene i fondsreglementet og den styrevedtatte fondsforvaltningsstrategien.

Framskrivning av pensjonstrygdens inntekter og utgifter

Økonomien i Pensjonstrygden for sjømenn er basert på et utligningsprinsipp, noe som innebærer at årets utgifter dekkes av årets inntekter. Pensjonstrygden har dermed ikke kapitaldekning for sitt ansvar beregnet etter vanlige forsikringstekniske prinsipper.

Ordningens inntekter er sensitiv for konjunktursvingninger og sysselsettingen til sjøs.

For å få et best mulig bilde av pensjonstrygdens fremtidige økonomi, herunder av statens garantiansvar, er det gjort beregninger av ordningens fremtidige forpliktelser og premieinntekter.

Prognosemodellen for premieinntekter, som er utviklet av Oslo Economics, baserer seg på de ulike makroøkonomiske parameterne som påvirker sysselsetningen til sjøs og dermed ordningens inntekter (oljepris, arbeidsledighet, BNP, trend, sesongvariasjoner, lønnsvekst og G-regulering). Anslag for pensjonsutbetalinger er beregnet av aktuarfirmaet Gabler. Etter mange år med synkende tendens i pensjonsutgiftene har trenden flatet ut de siste årene. Ut fra aktuarberegningene forventes det en reduksjon av pensjonskostnadene i årene som kommer. Det forventes en flat utvikling i premieinntektene de neste årene. Samlet sett vil dette styrke ordningens økonomi.

Styret legger til grunn lav sysselsetting innenfor medlemssegmentet passasjerskip og ferger legger styret legger til grunn lav sysselsetning i første halvår av 2021. Dette skyldes i hovedsak myndighetenes reiserestriksjoner som følge av pandemien. Det forventes at situasjonen normaliseres i løpet av andre halvår av 2021 i takt med økt vaksinering av befolkningen.

Det er også lagt til grunn en liten nedgang i offshoresektoren, som utgjør den største delen av ordningens aktive medlemmer. Dette skyldes en forventet lav oljepris gjennom 2021.

Det er imidlertid fortsatt usikkerhet knyttet til den økonomiske utviklingen i ordningen.

Tilskuddet fra staten er beregnet å utgjøre 30 mill. kroner i 2021, og det vil reduseres med ca. 3–4 mill. kroner hvert av de kommende år. Faktisk tilskudd for 2020 utgjorde 35 mill. kroner.

For 2021 budsjetteres det med et regnskapsmessig overskudd på 38 mill. kroner.

Det er forventet at ordningen vil gå med overskudd de nærmeste årene. Ifølge framskrivningen vil reguleringsfondet være på 1,2 milliarder kroner i 2025. Det er dermed liten sannsynlighet for at statsgarantien utløses i perioden.

Fortsatt drift

Etter styrets oppfatning gir det fremlagte resultatregnskap og balanse med tilhørende noter en riktig oversikt over PTS’ økonomiske utvikling og finansielle stilling. Pensjonsordningen er statsgarantert, og årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift.

Disponering av årets resultat

Årets overskudd på 76,5 mill. kroner tilføres reguleringsfondet i henhold til lov om Pensjonstrygd for sjømenn § 14.