Vurdering av fremtidsutsikter

Når det gjelder vår administrasjon av ordningen, har vi de siste årene innført selvbetjeningsløsninger og automatisert hovedvekten av arbeidsprosessene våre. Den teknologiske utviklingen går imidlertid raskt, og forventningene hos våre kunder og medlemmer om mer digital samhandling øker i takt med denne utviklingen. Vi jobber derfor kontinuerlig med å forbedre og videreutvikle systemene våre.

Det kreves høy kompetanse innenfor flere fagområder for å opprettholde god daglig drift, gjennomføre utviklingsprosjekter som planlagt, sørge for god fondsforvaltning, ha en god internkontroll og sørge for å ha god sikkerhet i systemene i en transaksjonsintensiv virksomhet.  I en liten organisasjon med kun 23 ansatte og såpass bredt ansvarsområde vil det alltid være en viss sårbarhet knyttet til kompetanse og ressurser. Vi bruker derfor flere virkemidler for å være en attraktiv arbeidsplass, for eksempel  kompetanseutvikling, stor mulighet for å kunne påvirke sin egen arbeidshverdag, et godt og sosialt arbeidsmiljø og organiserte fellestreninger i arbeidstiden.

For å redusere kompetanse- og ressurssårbarhet, sikre effektiv administrasjon av ordningen og følge den teknologiske utviklingen vil PTS fremover være mer bevisst på hva vi selv må utøve, og hva vi kan og bør sette ut til andre.

Den økonomiske utviklingen

Reiserestriksjonene i forbindelse med korona-pandemien har ført til en betydelig reduksjon i bemanningen i segmentet passasjerskip og ferger, og det forventes fortsatt et lavt aktivitetsnivå i denne sektoren i 2021.

Offshoresektoren har vært preget av høy usikkerhet med lave oljepriser i 2020. Ordningen er spesielt sårbar for endringer innenfor denne sektoren på grunn av den store andelen aktive medlemmer (52 %) som befinner seg her. Aktivitetsnivået påvirkes av utviklingen i oljeprisen og av oljeinvesteringer på norsk sokkel. I våre langtidsanslag legges det til grunn en gradvis nedgang i denne sektoren i 2021 med bakgrunn i antatt lave oljepriser. Imidlertid vil skattelettelsene som Stortinget vedtok i 2020, trolig kunne ha en positiv effekt på investeringene i sektoren. Det forventes også økt aktivitet i takt med normalisering av pandemi-situasjonen. Dette vil til sammen kunne gi økt aktivitet i sektoren fra 2022.

Det totale antallet pensjonister viser fortsatt en nedadgående trend. I desember 2020 var det 5773 pensjonister i ordningen. Det forventes at nedgangen i antall pensjonister vil fortsette også de neste fem årene. Antall pensjonister er anslått til å bli redusert med 35 % i samme periode, grunnet større avgangskull enn tilgangskull av pensjonister. Nedgangen drives spesielt av pensjonister over 67 år og enkepensjonister. Antall pensjonister under 67 år forventes å falle med 24 % fra 2020 til 2025.

Samlet sett betyr dette at inntektene forventes å bli redusert marginalt i 2021, og at vi deretter ser en flat utvikling. Det ventes en gradvis reduksjon av kostnadene de neste fem årene som følge av reduserte pensjonsutbetalinger. Dette vil medføre økte fremtidige overskudd som tilføres reguleringsfondet.

Risikoen for at garantitilskuddet fra staten utløses som følge av insolvens, reduseres for hvert år ordningen går med overskudd og styrker reguleringsfondet. Prognosen tilsier at reguleringsfondet vil være på 1,2 milliarder kroner ved årsslutt 2025.

Sensitivitet- og scenarioanalyser

Estimatene for fremtidige pensjonsutbetalinger er beregnet av aktuarfirmaet Gabler, og prognosene for fremtidige premieinntekter er basert på en modell utarbeidet av Oslo Economics.

Fremtidige pensjonsutbetalinger er basert på medlemmers opparbeidede rettigheter, som erfaringsmessig er lettere å estimere enn premieinntektene. Premieinntektene, som varierer med sysselsetningen og inntektsnivået til de yrkesaktive, er vanskeligere å forutse. Vi har utarbeidet en sensitivitetsanalyse og en scenarioanalyse som viser utslaget av varierende fremtidig premieutvikling for å synliggjøre utfallsrommet.

Sensitivitetsanalyse

Inntektene vil være påvirket av hvor mange aktive medlemmer som sparer opp til pensjon, og sammensetningen av disse medlemmene. Høytlønnede arbeidstakere betaler inn en høyere premie og sparer opp mer i pensjon enn lavtlønnede arbeidstakere i den inntektsbaserte ordningen, som i 2020 utgjør størstedelen av medlemsmassen (om lag 70 %), det samme gjelder arbeidsgiverpremien på fartstidsbasert ordning. Det er ulike gjennomsnittlige lønnsnivåer i de ulike segmentene i ordningen, og dermed også varierende premieinntekt pr. medlem.

I sensitivitetsanalysen under fremkommer det hvor stor medlemsreduksjon reguleringsfondet kan dekke i en 12 måneders periode innenfor de ulike segmentene.

Det brukes gjennomsnittlige verdier av premieinntekt pr. medlem i hvert segment ved beregning av medlemsreduksjonen reguleringsfondet vil kunne dekke. Dette legger til grunn en implisitt antagelse om at medlemmene som eventuelt bortfaller, har den spesifiserte gjennomsnittlige premieinntekten.

Reguleringsfondet var på 349 millioner kroner pr. 31. desember 2020. Fondet vil kunne dekke en generell medlemsreduksjon på 9 317 medlemmer (34 %) over en 12 måneders periode. Gitt det relativt høyere lønnsnivået i offshoresektoren vil en sysselsettingsreduksjon i offshore medføre en større reduksjon i premieinntektene enn et tilsvarende fall i eksempelvis passasjerskip. Fondet vil kunne dekke en 12 måneders reduksjon på 8 244 medlemmer (58 %) innen offshore.

I grafen under vises antall medlemmer som ligger til grunn i vårt anslag for 2021, samt den maksimale reduksjonen reguleringsfondet kan dekke i en 12 måneders periode.

I anslagene for 2021 er det lagt til grunn en gradvis normalisering i antall medlemmer innen passasjerskip og en moderat nedgang i antall medlemmer i offshore-sektoren. På lengre sikt, i perioden 2022—25, legger anslagene til grunn en flat utvikling av antall medlemmer i offshoresektoren.

Differansen mellom den heltrukne røde linjen og den stiplede blå linjen viser marginen for utløsning av statsgarantien i 2021.

Utover det som allerede er lagt inn i prognosen, tåler vi en samlet nedgang på 9 317 aktive medlemmer (34 %) innen alle segmenter i 2021 før statsgarantien utløses. Det vil i så fall bety et totalt antall aktive medlemmer på 18 243.

Det anses ikke som sannsynlig at statsgarantien utløses i 2021.

Scenarioanalyse

For å illustrere hvordan premieinntektene blir påvirket av utviklingen av antall medlemmer i de ulike segmentene, har tre scenarier for perioden 2021—2025 blitt utarbeidet.

Scenario 1:

Scenario 1 er det mest optimistiske. Det antar at passasjerskipsegmentet vil normaliseres i 2021 som følge av rask oppheving av reiserestriksjoner. Offshoresegmentet unngår medlemsreduksjon i dette scenariet under antagelsen at oljeprisen stabiliseres rundt 60 $ fatet.

Scenario 2:

Scenario 2 er det scenariet PTS anser som mest sannsynlig. Scenariet legger til grunn en lavere enn normal sysselsetting innen passasjerskip i 2021 og en normalisering i 2022. I løpet av 2021 forventes en gradvis medlemsreduksjon innen offshore som holdes stabil frem mot 2025. Oljeprisen vil i dette scenariet stabiliseres rundt 40—50 $ fatet på mellomlang sikt.

Scenario 3:

Scenario 3 er det mest pessimistiske. Her forventes en fortsatt reduksjon i passasjerskip som varer hele 2021 og normaliseres i 2022. Offshoresektoren vil her se en kraftig reduksjon i 2021 som vedvarer frem mot 2025. Scenariet legger til grunn en vedvarende lav oljepris på 30 $ fatet.

I alle scenariene forventes antall fiskere å holde seg stabilt. Tradisjonell skipsfart forventes å se en stigning i 2021 som følge av økende bruttonasjonalprodukt i 2021, og medfølgende økt handel og transport av varer.

Figuren under viser de tre scenariene sin utvikling i totalt antall aktive medlemmer i perioden 2021–2025, samt oppdaterte historiske tall pr. desember 2020.

Offshoresektorens tre scenarier viser et utfallsrom mellom 12 000 og 15 000 aktive medlemmer. Til sammenligning var antall aktive medlemmer rundt 15 000 i 2020.

Passasjerskipsegmentets tre scenarier viser utfallsrommet for sysselsetningen i 2021, etterfulgt av en normalisering rundt 8000 aktive medlemmer fra 2022. Historisk er bemanningen på passasjerskip og ferger høyest på sommeren. Hvor raskt reiserestriksjoner blir lempet, vil være avgjørende for utviklingen videre i segmentet.

Det kommer frem i figuren at reguleringsfondet ved beste scenario vil være på 1 378 mill. kroner i 2025. Ved verste scenario vil reguleringsfondet være på 873 millioner kroner i 2025. Garantitilskuddet utløses ikke i noen av scenariene i perioden. Det presiseres at det er stor usikkerhet knyttet til prognosene.